I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?

På 1800-tallet måtte elever legge fra seg dialektene sine når de var på skolen. Det var ikke lov til å hverken snakke eller skrive noe annet enn klokkerdansk når man var på skolen. Dette førte til mye problemer, det var vanskelig for lærerne å formidle budskapene side og det var vanskelig for elevene og forstå det de skulle lære. Derfor ble det i 1879 vedtatt at man skulle få lov til å bruke sitt eget talemål på skolene.

Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?

Jamstillingsvedtaket eller likestillingsvedtaket, gikk ut på at riksmål og landsmål skulle sidestilles. Det betydde at skoleelevene både måtte lære seg å skrive riksmål og landsmål. Vedtaket var som følger om at træffe fornøden Forføining til at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog” vedtaket innførte altså landsmålet, dagens nynorsk, som vårt offisielle skriftspråk i tillegg til riksmålet.

Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?

I 1869 oppstod skandinavismen i Skandinavia. Ønsket om å knytte sterkere bånd mellom landene ble sentralt. Man ønsket å minske avstanden mellom de skandinaviske skriftspråkene som på denne tiden var svensk og dansk. I 1869 ble det arrangert et retskrivningsmøte i Stocholm, av norske representanter var det Knudsen og Ibsen som stilte. Resultatet ble at det nå skulle brukes latinske istedenfor gotiske bokstaver, substantivene fikk små bokstaver og bokstaven “å” tok over for “aa”.

Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

Knudsen ønsket å fornorske språket, dette ønsket han å gjøre ved å gradvis gjøre det danske skriftspråket norskt, dette kalte han for “Gradvishetens vej”. Han ønsket ikke å innføre ett helt nytt skriftspråk i Norge fordi han mente at folket ikke ville klare å venne seg til en så stor forandring. “Bråhetens vej” var altså et uttrykk for de som ønsket å innføre dagens nynorsk, et helt nytt skriftspråk basert på bygdedialekter.

Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.

Ivar Aasen levde fra 1813 til 1896, han var en norsk språkforsker og dikter. “Det er ikke min Hensigt at fremhæve nogen enkelt af vore Dialekter: nei ingen saadan bør være Hovedsprog, men dette skulde være en sammenligning af, et Grundlag for dem alle” Utdraget er fra en tekst Aasen skrev i 1836. i utdraget kommer Aasen sin mening om det norske skriftspråket svært godt frem. Han ønsket å blande dialekter og skape det norske skriftspråket. Det var akkurat dette han gjorde med nynorsk.

Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.

Knut Knudsen levde frå 1812-1895, han kom frå bondestaden i Agder. Knutsen bosatte seg i Kristiania og levde i byen mesteparten av sitt liv. Han mente at man skulle fornoske det danske språket og dermed også gradvis utvikle det norske språket. Knudsen mente at hans eget og Aasen sitt arbeid med skriftspråket ville ende opp med same mål. Utdraget fra en programartikkel om sitt og Aasens arbeid viser hvordan han blandet norsk og dansk “Disse to Veje til et virkeligt norsk Sprog er forresten kun forskjellige”. Han bruker danske ord som “Veje og Sprog” og norske ord som forresten og forskjellige.

Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.

Asbjørnsens og Moe gikk rundt på landsbygder og samlet eventyr fra landsbygder. Her plukket de opp muntlig tale og dialekter. I utgangspunktet skrev Asbjørnsen og Moe på dansk, men de tok Wergeland sin tanke om å fornorske det danske språket ut i praksis og krydret det danske språket med ord og uttrykk fra det norske bygdespråket. Mange ble inspirert av eventyrene og de ble brukt videre når dagens bokmål ble utviklet.

Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis.

Wergeland og Munch regnes som morsmålet sine besteforeldre. Wergeland skrev fornorsket dansk, han tok altså utgangspunktet i det danske skriftspråket men la til norske ord. Munch tenkte seg et skriftspråk basert på norske dialekter slik at man skulle kunne se at språket stammet fra det norrøne.

Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.

Romantikere ønsket å skape ett idyllisk Norge, i kunsten skulle alt vises frem fra sin beste side og norsk natur og norske tradisjoner ble belyst. Nasjonalromantikken la i enda større grad vekt på nettopp dette med tradisjoner, å skape ett fellesskap for det norske folk, en norsk identitet. Det ble fokus på det opprinnelige norske, det som var norskt før Norge ble påvirket av Danmark. Det norske språket var en del av det gamle norske og mange mente at språket måtte tilbake til det tradisjonelle gammelnorske, landsmålet.

Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.

På 1800-tallet mente de intellektuelle i Europa at språket var det største kjennetegnet ved en nasjon. Etter at vi fikk vår grunnlov i 1814 ble fokus på å bygge Norges identitet. Språk debatten ble ett omstridt tema i Norge nettopp fordi så mange så på språket som det viktigste når det kom til nasjonalbygningen. For at nordmenn skulle føle ett fellesskap, nasjonalbygging, var det viktig at de hadde samme språk fordi språket var med på å bygge nasjonalfølelsen. Minoriteter som for eksempel samene og skogfinnene ble undertrykt fordi de ble en trussel mot ett samlet Norge.