Homofili - mine tre verk

Okkupert kjærleik Ragnfrid Trohaug
Anne Holt Mea Culpa
Villskudd Gudmnd Vindland

Nå har jeg endelig funnet de tre verkene jeg skal lese. Det ble" Okkupert kjærleik" av Ragnfrid Trohaug skrevet i 2003, "Villskudd" av Gudmund Vindland skrevet i 1979 og "Mea Culpa" av Anne Holt skrevet i 1997. "Okkupert kjærleik" og "Villskudd" er ungdomsbøker. De skildrer det å finne ut at man er homofil og årene som homofil tenåring. "Mea Culpa" handler om en homofil voksen dame. I utgangspunktet tenkte jeg å lese en bok fra 70-tallet, en fra 80-talelt og en fra 2000. Men når jeg oppdaget at "Villskudd" handler om livet til e gutt fra 1965-1975 fant jeg ut at det ikke var nødvendig likevel. Jeg har nå en bok som skildrer hvordan det var å være homofil før og rett etter det ble lovlig. En bok som skildrer hvordan det var å være ungdom og homofil i dagens samfunn og en bok som skildrer en voksen kvinnes møte med homofili.

Jeg har tenkt mye på problemstillinger, har ikke helt fått til å formulerer meg riktig enda men det jeg foreløpig har kommet frem til er dette:

- På hvilken måte har forfatterne vinklet det å være homofil på? Hva er forskjellen mellom vinklingene i forhold til de forskjellige tidene bøkene er skrevet i? Er det noen andre grunner til at forfatterne skulle vinkle homofili forskjellig?

- Hvem av karakterene i de tre bøkene takler det å "komme ut" best? Ser vi noe forskjell på karakterenes taklinger i forhold til hvilke tider de er skrevet i? Har karakterenes oppvekst eller leve situasjon påvirket hvordan karakterene kommer ut og hvordan de takler det?

- Ser vi noe stor forskjell på de homofile gutte karakterene i forhold til jentekarakterene, vinkler mannlige forfattere det noe annerledes enn kvinnelige?


Føler ikke at disse problemstillingene er helt riktige. Og de to første omfatter jo mye mer enn den siste problemstillingen. Så disse tre stikkordene med spørsmål er bare et utkast til de tre hovedproblemstillingene jeg skal komme opp med. Men dette er vertfall noen pekepinner til hva problemstillingene skal omfatte.

Film vs. skjønnlitteratur

I klippet fra "Trainspotting" ser vi et eksempel på hvordan film ofte treffer oss lettere enn det skjønnlitteratur kan. Klippet varte bare i fem minutter, likevel rakk klippe tå sette inntrykk.

Ved at vi ser og hører det som skjer på skjermen blir det ofte lettere for oss å leve oss inn i hva som foregår. Likevel kan ett litterært verk kan treffe en person minst like mye, hvis ikke mer. Forskjellen er at mennesket er mer mottakelig når vi både ser og hører en historie. Når vi ser på film ser vi en setting, vi trenger ikke å tenke oss til hvordan det ser ut i rommet noe vi må med litteratur. Stemning skapes ved å sette på lydeffekter og musikk som gjør at vi lettere blir påvirket av hva som skjer. Et mord blir skumlere med høye lyder og skummel musikk enn når man leser om det. Likevel finnes det litterære verk så bra at du får et like sterkt inntrykk som når du ser på film. Ofte blir bøker gjort om til filmer med det resultat at filmen blir dårligere enn boken. De to type måtene å fortelle en historie på er svært forskjellige. Litteraturen lar mye av fortellingen bli igjen til fantasien, mens i filmens verden trenger ikke personen som ser på å fantasere.

link til klippet fra "Trainspotting": http://youtu.be/zgCprJPSlpA

The Road - Anbefales eller slaktes?

Filmen The Road er en amerikask drama/thriller produsert i 2009 med John Hillcort som regissør og danske Viggo Mortensen i hovedrollen. Filmen kom på kino i Norge februar 2010. The Road er basert på romanen ved samme navn skrevet av Cormac McCarthy i 2006.

The Road tar sted i en fremtid der naturkatastrofer, fattigdom og ondskap sterkt har preget verden og gjort jorda om til ett grått, livløst sted der ingenting gror. Nå domineres jorda av livløse mørke byer, kannibalbander, røvere og et par mennesker som strever for å overleve. Vi følger en døende far og hans sønn på vei sørover mot havet med ett håp om at det skal finnes flere mennesker der. Hele filmen går ut på at far og sønn sammen må finne mat, gjemme seg for kannibaler, holde seg varme og friske og prøve å komme seg til sjøen.

Jeg så filmen uten å i grunnen vite stort om hva den handlet om. Etter at jeg hadde sett den hadde jeg en stor klump i magen og et hull i hjertet. Det er definitivt den mens tragiske og mest ubehagelige filmen jeg noen gang har sett. Jeg måtte skru på barne-tv etter at jeg hadde sett den fordi den rett og slett var for heftig for meg. Skuespillerne var troverdige og ekte, hele settingen i filmen var så bra at du ble grå inni deg etter første minutt. Lengden var akkurat så lang at du rekker å tenke at du skulle ønske du hadde valgt en annen film. Jeg så filmen i vinterferien i fjor, det er nå over ett halvt år siden og jeg har sett utrolig mange filmer og lest mange bøker etter dette. Likevel er det denne filmen jeg valgte å snakke om fordi den fascinerer meg på mange forskjellige måter, og jeg får fremdeles en ekkel følelse inni meg når jeg tenker på den. Den handler om en manns oppgave om å lære sin sønn om livet og hvordan man skal overleve. Til tross for at det er en utrolig grusom film anbefaler jeg dere å se filmen fordi den er så sterk, men man skal riktignok ha tid til å skru på "Biler" eller "Happy feet" etterpå for ikke å bli deprimert.

Rett etter at jeg så The Road ville jeg nok gitt filmen en ener fordi jeg ble så sur og lei meg. Nå seks måneder etter at jeg har sett den gir jeg filmen terningkast fem fordi den var helt annerledes enn noe annet jeg har sett av filmer. Den var ikke en typisk Hollywood film der de snille er helter, og alt får en lykkelig slutt. Det var kanskje også derfor jeg ble så fascinert av den, så ja på en veldig rar måte anbefaler jeg dere å se filmen.

Trailer:
http://www.youtube.com/watch?v=UajvPupa7Qg

uttalelser om filmen:
http://www.vg.no/film/film.php?id=10689
http://www.pajiba.com/boozehound_cinephile/the-road-film-to-novel-comparison.php

Kilder:
http://www.imdb.com/title/tt0898367/
http://www.pajiba.com/boozehound_cinephile/the-road-film-to-novel-comparison.php

Tilbake til naturen / Det moderne prosjektet

Sitatet “tilbake til naturen ” ble brukt i romantikken, selv om flere enn Jean- Jeaques Rousseau har sagt dette er det i utgangspunktet han vi tenker på når uttrykket kommer opp. Rousseau mente at mennesket levde et kunstig liv, vitenskap og kultur ødela mennesket. Den moderne sivilisasjonen var preget at materialisme og egoisme. Det er her “tilbake til naturen” kommer inn i bildet. Den franske filosofen ønsket at mennesket skulle tilbake til naturtilstanden, det var bare da at mennesket kunne være “rent”. I Romantikken ønsket man å gå tilbake til antikkens tilværelse, romantikerne trakk ut det romantiske med antikken. I tillegg ble naturmenneske tofte sett på som idealet. Dermed ser vi at romantikken hadde mange anti-moderne ideer. Men Rousseau la også vekt på moderne idealer som at menneskets egenmeninger må vike for fellesskapet, altså allmennviljen. Han ønsket at det var folket som skulle ha mest makt, ut fra dette synet kom folkesuverenitetsprinsippet som ligger til grunne for vår moderne grunnlov. Dermed ser vi at Rousseau og romantikerne var moderne, i sin tankegang om folkets frihet. Men også anti-moderne, med sine tanker om antikken og naturtilværelsen.

I teksten "Dovenskab i Regnveir" av Henrik Wergeland ser vi hvordan romantikere også kan stå for idealer som inngår i det moderne prosjektet. Hele teksten er en opplysningstekst til arbeiderklassen der han prøver å lære denne delen av samfunnet at hygiene er viktig. Han ønsker å opplyse arbeiderne om at å vaske seg, skifte klær og gjøre rent i sitt hus er sentralt for mennesket.