I 1878 blei det vedtatt at ”Undervisningen i Almueskolen saavidt muligt skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog”. Kva var grunnane til det?

På 1800-tallet måtte elever legge fra seg dialektene sine når de var på skolen. Det var ikke lov til å hverken snakke eller skrive noe annet enn klokkerdansk når man var på skolen. Dette førte til mye problemer, det var vanskelig for lærerne å formidle budskapene side og det var vanskelig for elevene og forstå det de skulle lære. Derfor ble det i 1879 vedtatt at man skulle få lov til å bruke sitt eget talemål på skolene.

Kva gikk jamstillingsvedtaket i 1885 ut på?

Jamstillingsvedtaket eller likestillingsvedtaket, gikk ut på at riksmål og landsmål skulle sidestilles. Det betydde at skoleelevene både måtte lære seg å skrive riksmål og landsmål. Vedtaket var som følger om at træffe fornøden Forføining til at det norske Folkesprog som Skole- og officielt Sprog sidestilles med vort almindelige Skrift- og Bogsprog” vedtaket innførte altså landsmålet, dagens nynorsk, som vårt offisielle skriftspråk i tillegg til riksmålet.

Gjør greie for rettskrivingsmøtet i Stockholm i 1869. Kva var bakgrunnen, kven deltok og kva blei resultatet?

I 1869 oppstod skandinavismen i Skandinavia. Ønsket om å knytte sterkere bånd mellom landene ble sentralt. Man ønsket å minske avstanden mellom de skandinaviske skriftspråkene som på denne tiden var svensk og dansk. I 1869 ble det arrangert et retskrivningsmøte i Stocholm, av norske representanter var det Knudsen og Ibsen som stilte. Resultatet ble at det nå skulle brukes latinske istedenfor gotiske bokstaver, substantivene fikk små bokstaver og bokstaven “å” tok over for “aa”.

Forklar Knudsens slagord: ”Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej”.

Knudsen ønsket å fornorske språket, dette ønsket han å gjøre ved å gradvis gjøre det danske skriftspråket norskt, dette kalte han for “Gradvishetens vej”. Han ønsket ikke å innføre ett helt nytt skriftspråk i Norge fordi han mente at folket ikke ville klare å venne seg til en så stor forandring. “Bråhetens vej” var altså et uttrykk for de som ønsket å innføre dagens nynorsk, et helt nytt skriftspråk basert på bygdedialekter.

Teikn eit portrett av Ivar Aasen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk Landsmålet? Finn teksteksempel.

Ivar Aasen levde fra 1813 til 1896, han var en norsk språkforsker og dikter. “Det er ikke min Hensigt at fremhæve nogen enkelt af vore Dialekter: nei ingen saadan bør være Hovedsprog, men dette skulde være en sammenligning af, et Grundlag for dem alle” Utdraget er fra en tekst Aasen skrev i 1836. i utdraget kommer Aasen sin mening om det norske skriftspråket svært godt frem. Han ønsket å blande dialekter og skape det norske skriftspråket. Det var akkurat dette han gjorde med nynorsk.

Teikn eit portrett av Knud Knudsen og gjør greie for språksynet hans. Kva diktarar støtta og tok i bruk fornorskingslinja? Finn teksteksempel.

Knut Knudsen levde frå 1812-1895, han kom frå bondestaden i Agder. Knutsen bosatte seg i Kristiania og levde i byen mesteparten av sitt liv. Han mente at man skulle fornoske det danske språket og dermed også gradvis utvikle det norske språket. Knudsen mente at hans eget og Aasen sitt arbeid med skriftspråket ville ende opp med same mål. Utdraget fra en programartikkel om sitt og Aasens arbeid viser hvordan han blandet norsk og dansk “Disse to Veje til et virkeligt norsk Sprog er forresten kun forskjellige”. Han bruker danske ord som “Veje og Sprog” og norske ord som forresten og forskjellige.

Forklar kva Asbjørnsen og Moe sine eventyrsamlingar fekk å seie for utviklinga av det norske bokmålet.

Asbjørnsens og Moe gikk rundt på landsbygder og samlet eventyr fra landsbygder. Her plukket de opp muntlig tale og dialekter. I utgangspunktet skrev Asbjørnsen og Moe på dansk, men de tok Wergeland sin tanke om å fornorske det danske språket ut i praksis og krydret det danske språket med ord og uttrykk fra det norske bygdespråket. Mange ble inspirert av eventyrene og de ble brukt videre når dagens bokmål ble utviklet.

Kven var morsmålet sine ”bestefedrar” og kva språksyn sto dei for? Nemn ein sentral diktar som støtta kvar av dei, og forklar korleis.

Wergeland og Munch regnes som morsmålet sine besteforeldre. Wergeland skrev fornorsket dansk, han tok altså utgangspunktet i det danske skriftspråket men la til norske ord. Munch tenkte seg et skriftspråk basert på norske dialekter slik at man skulle kunne se at språket stammet fra det norrøne.

Gjør greie for korleis romantikken som åndsretning både var utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-talet.

Romantikere ønsket å skape ett idyllisk Norge, i kunsten skulle alt vises frem fra sin beste side og norsk natur og norske tradisjoner ble belyst. Nasjonalromantikken la i enda større grad vekt på nettopp dette med tradisjoner, å skape ett fellesskap for det norske folk, en norsk identitet. Det ble fokus på det opprinnelige norske, det som var norskt før Norge ble påvirket av Danmark. Det norske språket var en del av det gamle norske og mange mente at språket måtte tilbake til det tradisjonelle gammelnorske, landsmålet.

Peik på samanhengen mellom språk og nasjonsbygging.

På 1800-tallet mente de intellektuelle i Europa at språket var det største kjennetegnet ved en nasjon. Etter at vi fikk vår grunnlov i 1814 ble fokus på å bygge Norges identitet. Språk debatten ble ett omstridt tema i Norge nettopp fordi så mange så på språket som det viktigste når det kom til nasjonalbygningen. For at nordmenn skulle føle ett fellesskap, nasjonalbygging, var det viktig at de hadde samme språk fordi språket var med på å bygge nasjonalfølelsen. Minoriteter som for eksempel samene og skogfinnene ble undertrykt fordi de ble en trussel mot ett samlet Norge.

Kildebruk

Å kunne referere riktig til kilder er viktig både i skolesammenheng og senere i jobbsammenheng. Det er ulovlig å bruke andres produkter uten å oppgi kilder. Man skal ikke ta kreditt eller ære for andre verk. Når vi skal skrive fagtekster bruker vi ofte mange kilder. Kanskje må vi søke om temaet vårt på nettet sammen med å se i læreboken. Internett er en fin måte å finne informasjon på, men det er viktig å huske at alle kan legge ut informasjon på internett. Derfor må man huske å være kritisk til det man leser. Man skal alltid ha to kilder til samme informasjon så man er sikker på at informasjonen er riktig.
I utgangspunktet er kilder ofte til stor hjelp i skolearbeidet, ved bruk av kilder kan du søke deg opp på det meste og finne ut av det du lurer på. Problemet blir ofte at det kan være for mye informasjon, slik at det blir vanskelig å skille den relevante informasjonen fra det irrelevante.

En fin huskeregel når det kommer til å kilder er TONE der hver bokstav står for noe å huske på. T står for troverdighet, er kilden riktig? O står for Objektivitet, er kilden nøytral? N står for nøyaktighet, har personen som står til ansvar for kilden skrivefeil eller andre slurvefeil? Og til slutt E som står for egnethet, altså om kilden svarer på alt du lurer på.

Når man bruker Wikipedia som kilde er det viktig å være kritisk, hvem som helst kan skrive inn i wikipedia. Det betyr at man kan finne mye feilinformasjon på denne nettsiden. Derfor er det lurt å sjekke opp med en annen kilde om informasjonen stemmer.
Når man bruker læreboka trenger man ikke være like kritisk, læreboka skal være pålitelig ettersom at den brukes i offentlig sektor. Likevel kan det være greit å være kritisk til læreboka også, stille seg selv spørsmål som; er forfatterne nøytrale? Hva ønsker forfatteren å oppnå ved å skrive dette?

Sværmere - Knut Hamsun

Handlingsreferat av romanen Sværmere
Sværmere handler om ett lite bygdefolk i Nordland. Romanen starter med at det kommer en ny prest til byen med sin kone. De kommer seilende med en båt og bygdas befolkning står å venter. Det blir stjålet noe penger og vitkige dokumenter fra handelsmannen Mack. Han vil finne tyven og gir beskjed om at han gir dobbelt så mye penger til den som finner tyven eller til tyven selv hvis han melder seg. Dette gjør Mack for å vise at han fremdeles har mye penger. Rolandsen trenger penger og melder seg som tyven til tross for at han ikke har gjort det. Dette er hovedhandlingen i romanen svermere. I tillegg har kjærlighetsdramaer stort fokus i romanen.

Hovedpersonene i romanen
Ove Rolandsen er en pikesjarmør. Han forelsker seg i de fleste jentene på bygda. Men det viser seg at det er Elise Mack han virkelig elker. Rolandsen er forlovet med Marie van Loos men gir ikke henne noe særlig med oppmerksomhet eller respekt.
Handelsmannen Mack er bygdas mektigste mann. Han er rotfeste til bygda. Hvis begdyfolket trenger lån går de til Mack. Han har mye penger fordi han eier en fiskelimsfabrikk.
Elise Mack beskrives som stor og brun. Hun er forlovet med den eldre danske foretningsmannen Henriksen. Elise er en fin frøken ettersom at hun er datteren til Mack. Hun blir gjennom hele romanen små sjarmert av Rolandsen og det virker som om det blir de to til slutt.
Presten kommer til bygda i starten av romanen. Han har lite med penger og irriterer seg til stadighet over prestefruen han er gift med. Presten er opptatt av å holde bygdefolket unna synder og han sender flittig ut brev til befolkningen der han skriver at de må skrifte.
Prestefrua er veldig vimsete, hun kommer fra byen og er vant til å ha mye penger og tjenestefolk. Derfor liker hun å handle og hun rydder sjelden noe som blir til stor irritasjon for presten.
Enok har en liten karakter i romanen. Han blir ikke skildret mye men han er likevel en viktig karakter ettersom at det var han som stjal pengene og papirene til Mack. I tillegg setter han fyr på kirken. Enok greier å få jobb hos presten uten at presten aner hva han har gjort. Dette viser at Enok er en slu og utspekulert person.
Marie van Loos er forlovet med Rolandsen. Hun er kjent i bygda som rappkjeftet. Hun og Rolandsen har ofte turbulente krangler. Marie bryter forlovelsen med Rolandsen når hun innser at han ikke elsker henne og reiser fra bygda.
Klokkerdottera Olga arbeider i huset til Mack som stuepike. Rolandsen er småbetatt av Olga men det skjer ikke noe mellom dem. Fredrik Mack og Olga er forelsket og alt tyder på at de får hverandre til slutt.

Det mest sentrale i romanen
Det mest sentrale i romanen "svermere" er det at det har skjedd ett tyveri. Noen har stålet penger og noen viktige papirer fra handelsmannen Mack som er en svært sentral karakter i romanen. Forholdet mellom alle menneskene som bor i den lille bygden står også i fokus.

Knut Hamsun (1859−1952)

Kva er bakgrunnen for at forfattarar og kunstnarar bryt med tradisjonell form rundt 1890?
Å bryte med tradisjonell form for litteratur ble viktig frå 1890-tallet, det kom som en reaksjon på at det vi vet skulle skildres i litteraturen. Romantiske tanker der drømmer, fantasi og følelser var viktig ble satt til side for heller å beskrive noe mennesket kunne gruble over. Realismens litteratur med vitenskap, fornuft, samfunn og virkelig fikk mindre fokus. Ut av realismen og romantikken kom reaksjonen der det å bekrefte det mennesket allerede visste ikke var vitkig lengre. Man skulle bryte med tradisjonell litteratur og utfordre mennesket.

Gi ein kort presentasjon av Knut Hamsun.
Knut Hamsun ønsket å bryte med tradisjonell litteratur. Han brukte mye av sitt liv på å reise rundt og holde foredrag der han kritiserte forfattere som Henrik Ibsen. Hamsun var veldig selvsikker i sin sak, dette var nok i hovedsak fordi han visste at han selv brukte en annerledes og ny form for menneskeskildring. Noe vi ser i romanen hans sult. Hamsun var svært i mot bruken av "typer" i romaner og mente selv at han brukte noe han kalte "ukarakterer".

Kva er bakgrunnen for at vi kan kalle Knut Hamsun nyromantikar?
Vi kan kalle Hamsun for en nyromantiker. Han bryter i stor grad med det tradisjonelle, noe som var et nyromantisk trekk. Et annet nyromantisk trekk ved Hamsun er at han skriver om personer som føler seg rotløse og fremmedgjorte. Til slutt skriver han alltid i “jeg-person”noe som også var sentralt innenfor nyromantisk litteratur.

Presenter romanen Sult.
“Sult” er en roman om en fattig ung mann som kommer til Kristiania for å bli forfatter. Det går ikke veldig bra og han finner seg selv fremmed i en ukjent by. Jeg-personen mangler mat, klær og et sted å bo, noen ganger får han penger til disse tingene som fører til store kontraster i boka. I denne perioden klarer ikke jeg-personen å skrive noe som helst. I Sult blir vi kjent med en jeg-person sine følelser, tanker og desperate handlinger. Vi får aldri vite om hans fortid eller hva han heter.

Modernismen

I 1890-årene oppsto modernismen i Europa. Den sprang ut fra nyromantikken med det formål å bryte med fortidens kunst, det gamle og tradisjonelle. Modernismen la vekt på at det ikke var nødvendig å bekrefte det vi allerede visste, man skulle heller utfordre mennesket og la mennesket gå inn i seg selv og reflektere over kunsten. Modernistene lot publikummet tolke kunsten selv, det var ingen fasitsvar på hvordan den skulle tolkes. Modernistene var både skeptiske og pessimistiske, de hadde ingen tro på det moderne der fremskritt, fornuft og opplysning var i fokus. I tiden fra 1. verdenskrig og utover når det oppstod økonomiske kriser, nazistiske og fascistiske tankeganger, ble det modernistiske mer akseptert.

Kjennetegn ved modernistiske romaner er at den indre tilstanden til mennesket skal beskrives, Knut Hamsun kom med Romanen Sult i 1890, boken var skrevet i "jeg-person", noe som gjorde at Hamsun klarte å beskrive den indre tilstanden. Dette regnes som starten av Norges modernistiske tid. Lyrikken skulle bryte med den vanlige lyriske oppbygningen som hadde som formål å skape harmoni i lyrikken. Det modernistiske dramaet skulle ta avstand fra realistiske handlinger og virkelighetsbilder, det var den indre sjelstilstanden som skulle vises på scenen. Malerne var ikke lenge bundet til å følge de realistiske idealene, maleri skulle males slik maleren følte bildet, ikke slik det så ut i virkeligheten. Edward Munch var en av de fremste modernistiske malerne.

Alt i alt var Modernismen en reaksjon på det moderne prosjektet, på den realistiske stilen som blomstret opp i en stor fart etter opplysningstiden.

Homofili - mine tre verk

Okkupert kjærleik Ragnfrid Trohaug
Anne Holt Mea Culpa
Villskudd Gudmnd Vindland

Nå har jeg endelig funnet de tre verkene jeg skal lese. Det ble" Okkupert kjærleik" av Ragnfrid Trohaug skrevet i 2003, "Villskudd" av Gudmund Vindland skrevet i 1979 og "Mea Culpa" av Anne Holt skrevet i 1997. "Okkupert kjærleik" og "Villskudd" er ungdomsbøker. De skildrer det å finne ut at man er homofil og årene som homofil tenåring. "Mea Culpa" handler om en homofil voksen dame. I utgangspunktet tenkte jeg å lese en bok fra 70-tallet, en fra 80-talelt og en fra 2000. Men når jeg oppdaget at "Villskudd" handler om livet til e gutt fra 1965-1975 fant jeg ut at det ikke var nødvendig likevel. Jeg har nå en bok som skildrer hvordan det var å være homofil før og rett etter det ble lovlig. En bok som skildrer hvordan det var å være ungdom og homofil i dagens samfunn og en bok som skildrer en voksen kvinnes møte med homofili.

Jeg har tenkt mye på problemstillinger, har ikke helt fått til å formulerer meg riktig enda men det jeg foreløpig har kommet frem til er dette:

- På hvilken måte har forfatterne vinklet det å være homofil på? Hva er forskjellen mellom vinklingene i forhold til de forskjellige tidene bøkene er skrevet i? Er det noen andre grunner til at forfatterne skulle vinkle homofili forskjellig?

- Hvem av karakterene i de tre bøkene takler det å "komme ut" best? Ser vi noe forskjell på karakterenes taklinger i forhold til hvilke tider de er skrevet i? Har karakterenes oppvekst eller leve situasjon påvirket hvordan karakterene kommer ut og hvordan de takler det?

- Ser vi noe stor forskjell på de homofile gutte karakterene i forhold til jentekarakterene, vinkler mannlige forfattere det noe annerledes enn kvinnelige?


Føler ikke at disse problemstillingene er helt riktige. Og de to første omfatter jo mye mer enn den siste problemstillingen. Så disse tre stikkordene med spørsmål er bare et utkast til de tre hovedproblemstillingene jeg skal komme opp med. Men dette er vertfall noen pekepinner til hva problemstillingene skal omfatte.

Film vs. skjønnlitteratur

I klippet fra "Trainspotting" ser vi et eksempel på hvordan film ofte treffer oss lettere enn det skjønnlitteratur kan. Klippet varte bare i fem minutter, likevel rakk klippe tå sette inntrykk.

Ved at vi ser og hører det som skjer på skjermen blir det ofte lettere for oss å leve oss inn i hva som foregår. Likevel kan ett litterært verk kan treffe en person minst like mye, hvis ikke mer. Forskjellen er at mennesket er mer mottakelig når vi både ser og hører en historie. Når vi ser på film ser vi en setting, vi trenger ikke å tenke oss til hvordan det ser ut i rommet noe vi må med litteratur. Stemning skapes ved å sette på lydeffekter og musikk som gjør at vi lettere blir påvirket av hva som skjer. Et mord blir skumlere med høye lyder og skummel musikk enn når man leser om det. Likevel finnes det litterære verk så bra at du får et like sterkt inntrykk som når du ser på film. Ofte blir bøker gjort om til filmer med det resultat at filmen blir dårligere enn boken. De to type måtene å fortelle en historie på er svært forskjellige. Litteraturen lar mye av fortellingen bli igjen til fantasien, mens i filmens verden trenger ikke personen som ser på å fantasere.

link til klippet fra "Trainspotting": http://youtu.be/zgCprJPSlpA

The Road - Anbefales eller slaktes?

Filmen The Road er en amerikask drama/thriller produsert i 2009 med John Hillcort som regissør og danske Viggo Mortensen i hovedrollen. Filmen kom på kino i Norge februar 2010. The Road er basert på romanen ved samme navn skrevet av Cormac McCarthy i 2006.

The Road tar sted i en fremtid der naturkatastrofer, fattigdom og ondskap sterkt har preget verden og gjort jorda om til ett grått, livløst sted der ingenting gror. Nå domineres jorda av livløse mørke byer, kannibalbander, røvere og et par mennesker som strever for å overleve. Vi følger en døende far og hans sønn på vei sørover mot havet med ett håp om at det skal finnes flere mennesker der. Hele filmen går ut på at far og sønn sammen må finne mat, gjemme seg for kannibaler, holde seg varme og friske og prøve å komme seg til sjøen.

Jeg så filmen uten å i grunnen vite stort om hva den handlet om. Etter at jeg hadde sett den hadde jeg en stor klump i magen og et hull i hjertet. Det er definitivt den mens tragiske og mest ubehagelige filmen jeg noen gang har sett. Jeg måtte skru på barne-tv etter at jeg hadde sett den fordi den rett og slett var for heftig for meg. Skuespillerne var troverdige og ekte, hele settingen i filmen var så bra at du ble grå inni deg etter første minutt. Lengden var akkurat så lang at du rekker å tenke at du skulle ønske du hadde valgt en annen film. Jeg så filmen i vinterferien i fjor, det er nå over ett halvt år siden og jeg har sett utrolig mange filmer og lest mange bøker etter dette. Likevel er det denne filmen jeg valgte å snakke om fordi den fascinerer meg på mange forskjellige måter, og jeg får fremdeles en ekkel følelse inni meg når jeg tenker på den. Den handler om en manns oppgave om å lære sin sønn om livet og hvordan man skal overleve. Til tross for at det er en utrolig grusom film anbefaler jeg dere å se filmen fordi den er så sterk, men man skal riktignok ha tid til å skru på "Biler" eller "Happy feet" etterpå for ikke å bli deprimert.

Rett etter at jeg så The Road ville jeg nok gitt filmen en ener fordi jeg ble så sur og lei meg. Nå seks måneder etter at jeg har sett den gir jeg filmen terningkast fem fordi den var helt annerledes enn noe annet jeg har sett av filmer. Den var ikke en typisk Hollywood film der de snille er helter, og alt får en lykkelig slutt. Det var kanskje også derfor jeg ble så fascinert av den, så ja på en veldig rar måte anbefaler jeg dere å se filmen.

Trailer:
http://www.youtube.com/watch?v=UajvPupa7Qg

uttalelser om filmen:
http://www.vg.no/film/film.php?id=10689
http://www.pajiba.com/boozehound_cinephile/the-road-film-to-novel-comparison.php

Kilder:
http://www.imdb.com/title/tt0898367/
http://www.pajiba.com/boozehound_cinephile/the-road-film-to-novel-comparison.php

Tilbake til naturen / Det moderne prosjektet

Sitatet “tilbake til naturen ” ble brukt i romantikken, selv om flere enn Jean- Jeaques Rousseau har sagt dette er det i utgangspunktet han vi tenker på når uttrykket kommer opp. Rousseau mente at mennesket levde et kunstig liv, vitenskap og kultur ødela mennesket. Den moderne sivilisasjonen var preget at materialisme og egoisme. Det er her “tilbake til naturen” kommer inn i bildet. Den franske filosofen ønsket at mennesket skulle tilbake til naturtilstanden, det var bare da at mennesket kunne være “rent”. I Romantikken ønsket man å gå tilbake til antikkens tilværelse, romantikerne trakk ut det romantiske med antikken. I tillegg ble naturmenneske tofte sett på som idealet. Dermed ser vi at romantikken hadde mange anti-moderne ideer. Men Rousseau la også vekt på moderne idealer som at menneskets egenmeninger må vike for fellesskapet, altså allmennviljen. Han ønsket at det var folket som skulle ha mest makt, ut fra dette synet kom folkesuverenitetsprinsippet som ligger til grunne for vår moderne grunnlov. Dermed ser vi at Rousseau og romantikerne var moderne, i sin tankegang om folkets frihet. Men også anti-moderne, med sine tanker om antikken og naturtilværelsen.

I teksten "Dovenskab i Regnveir" av Henrik Wergeland ser vi hvordan romantikere også kan stå for idealer som inngår i det moderne prosjektet. Hele teksten er en opplysningstekst til arbeiderklassen der han prøver å lære denne delen av samfunnet at hygiene er viktig. Han ønsker å opplyse arbeiderne om at å vaske seg, skifte klær og gjøre rent i sitt hus er sentralt for mennesket.

Fordypningsoppgave

Jeg har bestemt meg for å skrive en litterær fordypningsoppgave med homofili som tema. Idag har jeg jobbet mye med å finne ut av hva slags problemstillinger jeg vil bruke. Har lyst til å ta for meg hvordan de forskjellige forfatterne vinkler det å være homofil. videre tenkte jeg å se på oppveksten og familien til de tre karakterene i bøkene i forhold til hvordan de takler å være homofile. Har ikke bestemt meg for hvilke tre bøker jeg vil lese enda, tenkte hvertfall å lese "Mannen som elsket Yngve" av Tore Renberg. Ellers finenr jeg det vanskelig å velge meg bøker om homofili når je gikke vet hva bøkene handler om. Men planen er å søke mer hjemme og finne to bøker til til neste mandag.
-Mia